Kategorier
Ukategorisert

Bygdeborga på Jåttånuten

Bilde-3
Tegning fra ca.1900 av bygdeborgen på Jåttånuten. (Tegning: Tor Helliesen, AMS)

(Utdrag fra artikkel i Jåttå og Hinna historielag årbok 5)

På toppen av Jåttånuten ble det funnet rester av en bygdeborg fra folkevandringstiden. Nå er det bare noen få steiner igjen som kan antas å stamme fra ringmuren som var en del av borgen. På begynnelsen av 1900-tallet reiste konservator Tor Helliesen ved Stavanger museum rundt og registrerte fortidsminner i hele Rogaland. Bygdeborgen på Jåttånuten ble beskrevet på følgende måte: «Jaattennuten, eller den af landsfolket kaldes Hilleberget, en ca. 136 m høi fjeldtop, der viser tegn til at have været en bygdeborg (se figur). Den hæver sig jævnt opad fra de omliggende lyngbakker. Den øverste del er steil og utilgjængelig paa den sydøstlige og nordøstlige side. Oventil danner fjeldet en noksaa jevn rektangulær flade, der er 42 m bred og 125 m lang. Langs den nordvestlige langside og den sydvestlige korte side sees levninger efter mure og nedenfor skraaningen ligger en hel del stene, som sandsynlig i tidens løb er bleven nedstyrtet fra murene. Strax indenfor den sydvestlige murrest er spor af en firkantet fordybning, der er 6 m lang og 5 m bred. Denne er nu omtrent fuld af muld og dekket af en frodig gressvæxt. Dette sted har sandsynlig været en vandbeholder.»

Jåttånuten var et perfekt sted for å anlegge en bygdeborg. Fra toppen var det godt utsyn i alle retninger. Det er mulig å se Gandsfjorden mot øst og Hafrsfjord mot vest, som var viktige innfartsårer til Sør-Rogaland nordfra. Bygdeborgen på Jåttånuten er ikke utgravd av arkeologer. Derfor er det vanskelig å datere den. Men en regner med at de fleste bygdeborger ble bygd i folkevandringstiden (350-550 e.Kr.), fordi mye tyder på at det var en urolig tid. Blant annet tror en at mange gårder ble lagt øde på 500-tallet, som følge av krig og uro.

Bygdeborgen kan ha hatt to funksjoner. Den kan ha vært tilfluktsted for de store gårdene i området slik som Jåttå, Godeset, og Gausel. En annen tolkning er at krigere hadde tilhold på borgen, som kunne tjene som utkikkspost der en brant varde. Dette var mulig fordi det er fri sikt mellom mange topper med bygdeborger. Fra Jåttånuten var det fri sikt til bygdeborgen på Ytraberget ved Hafrsfjord og til bygdeborgen på Ulsberget på Gausel.

Stavanger ytre. Jåttå. Mot N.Ø. Mot Hinna og Hinnavågen. Boganesveien (fv.44), Jåttåveien, Jærbanen, Hinnavågen. I bakgrunnen byøyene.
Toppen av Jåttånuten med utsikt mot Hinna og Gandsfjorden. Ringmuren på bygdeborgen lå rett nedenfor det bratteste delen av toppen. (Foto: Widerøe flyfoto fra 1951 / Stavanger Byarkiv)
Kategorier
Ukategorisert

Historien om Hinna Stasjon

Bilde-1
Hinna stasjon 1910. Stigen står klar for å tenne lys, og perrongen er lav mellom toglinjene. (Foto: Alsvik, Marit Karin og Jan: Det e’ løye koss det har forandra seg, 1992.)

(Utdrag fra artikkel i Jåttå og Hinna historielag årbok 5)

Togene stopper ikke lenger på Hinna stasjon. De farer forbi på det moderne dobbeltsporet, og ingen trenger lenger å vente på kryssende tog på Hinna. Den siste stasjonsbygningen ligger der fremdeles, som et taust vitne om en tid da det var travle dager på Hinna stasjon. Stasjonen var en del av den opprinnelige Jærbanen, og ble åpnet i 1878. Den ligger omtrent midtveis mellom Stavanger og Sandnes. Denne avstanden passet når det var behov for togkryssinger. Det var også hovedfunksjonen til stasjonen, da det bodde lite folk i dette området på den tiden. Dette var den eneste stasjonen mellom Stavanger og Sandnes i de første årene for Jærbanen. Det var ikke opplagt at Jærbanen skulle gå forbi Hinna. Fogd Ambrosius Hansen, som var en av pådriverne for bygging av Jærbanen, mente at den måtte gå gjennom alle prestegjeld. Han ville derfor legge banen fra Sandnes i en bue langs Stokkavatnet (Forus industriområde) via Hafrsfjord og Madla til Stavanger. Jernbanedirektøren rettet ut linjen og la banen langs Gandsfjorden.

Bygging av Jærbanen

Bilde-3a
Kart og forslag til trasé for jernbanen langs Hinna bukten fra 1874. Flere bruk ble delt i to av jernbanen. (Kilde: NSB arkivet, Statsarkivet Stavanger)

Det skal ha vært i Lensmannsstua på Klepp det begynte. Under sommertinget i juli 1866 ble behovet for bedre kommunikasjon behandlet. Her ble ideen om å bygge en jernbane over Jæren lagt fram, men samtidig ble andre løsninger lansert. Det var den innsiktsfulle og bereiste forst-mester H.A. Gløersen som ble jernbanesakens talsmann. Noe vedtak ble det imidlertid ikkegjort, men det førte til at det ble innkalt til et større møte på Time samme året. Representantene fra Hå, Klepp og Time påpekte at tog kunne overta en stor del av passasjerene som reiste med kystruten på den værharde strekningen Stavanger-Egersund, den såkalte «Sjøsykeruten». Nå var prosessen i gang. Det ble en bred og grundig debatt om valg av linje, sporvidde, finansiering og alle andre momenter som måtte vurderes når det gjaldt en så stor investering. Et av de spørsmålene som skapte mest debatt, var valg av sporvidde. Skulle man velge normalspor (1435 mm), som var mest fremtidsrettet i forhold til sammenkobling med andre baner, eller smalspora (1067 mm) som var billigst. Det var smalspora som ble valgt, selv om enkelte stortingsmenn mente at normal sporvidde burde velges på alle stambaner. Stortinget gjorde 3. juni 1874 et enstemmig vedtak om at Jærbanen skulle bygges. Planlegging av jernbanetraséen og ekspropriasjon av jord ble da startet. Ekspropriasjons-takstene ble høyere enn man hadde regnet med. Bøndene her i distriktet fikk bedre betalt enn på Jæren. I Hetland herred ble det betalt opptil 2000 kroner for et mål. Ute på Jæren varierte prisen for dyrket eller dyrkbar jord mellom 100 og 230 kroner målet

Åpning av Jærbanen

Hinna stasjon var malt og ferdig til baneåpningen, bare beplantningen manglet. H.M. Kongen hadde fastsatt åpningsdagen til arveprins Carls fødselsdag. Onsdag 27. februar 1878 rullet det første toget inn på Hinna stasjon, der mye folk var møtt fram. Åpningstoget, som besto av 11 vogner trukket av 2 lokomotiver, hadde startet kl.08:00 fra Stavanger. Toget var fylt med prominente personer, med statsråd Nils Vogt, som representerte kongen, i spissen. Kongen hadde ikke anledning til selv å foreta åpningen av Jærbanen. Det gjorde en kort stopp på Hinna, mens viseordfører i Hetland Herredsstyre Halvard Scheie frembrakte, i hjertelige og kraftige ordelag, til Statsråden dets dyptfølte takk for den nye jernbanen. Han håpet at den ville bli bygden til gavn og nytte. Hetland Herredsstyre ble med toget videre. På turen sørover stoppet toget på alle stasjoner og tok med seg formannskaper, prester og lendmenn fra de andre herredene. På tross av alle talene på stasjonene, holdt åpningstoget den oppsatte rute, og presis klokken 12 rullet det inn på Egersund stasjon. Det første ordinære tog gikk fra Stavanger 1. mars 1878. Det var satt opp med sju personvogner – såkalte kortvogner – og de var på det nærmeste fullsatt. Det var folk som ville se Jæren og tilfredsstille sin nysgjerrighet etter å få kjøre med jernbanen. De første månedene var det mange som ville prøve det nye fremkomstmiddelet. En søndag var tilstrømningen av lystreisene så stor at det ikke fantes personvogner nok til alle. Fire kuvogner måtte fullastes for at alle skulle kunne bli med.

De første togene

xx
«Hurtig-tog» med kortvogner på Jærbanen fra 1880 årene, trukket av lokomotivet «Røskva». Legg merke til stigbrettet utenpå vognene. (Foto: Broch, Just: Jæren og Jærbanen, 1926.)

De første togene var såkalte «blandet tog», som var både gods og passasjertog. Til å trekke togene på de to daglige rutene i hver retning, hadde Jærbanen de første årene seks damplokomotiver. Det var fire store lokomotiver av type VI: «Victoria», «Parthenope», «Metis», og «Hygeia», og to små og lette lokomotiver av type III «Tjalve» og «Røskva», som var beregnet for persontrafikk. Jernbanens trafikkdirektør bestemte at to av lokomotivene «Metis» og «Hygeia» skulle overføres til Grevskabsbanen (Vestfoldsbanen), og de ble sendt 4. juli 1880. De fire andre lokomotivene ble Jærbanens trofaste slitere i nesten 50 år.

For passasjerene hadde man kortvogner med 2 prisklasser. Første klasse kunne enten bruke den ene flotte salon-vognen man hadde, eller fine kupeer med puter med rød plysj, som hadde plass til 8 personer. Til oppvarming ble det vinterstid satt inn avlange jernbeholdere fylt med varmt vann. Folk på andre klasse derimot, ble skinnristet på harde trebenker i vogner uten oppvarming. For konduktørene var billettkontrollen på disse kortvognene ingen enkel sak. Det høres utrolig ut, men kontrollen skjedde for det meste under fart, og konduktøren måtte gå på stigbrett utenpå vognene og foreta kontrollen gjennom vinduet. Vintersdag med snø og is-svuller, eller i storm, kunne dette være en livsfarlig jobb.

Den gamle stasjonsbygningen

Hinna stasjon 1919 (Dalane folkemuseum)

På mindre mellomstasjoner slik som Hinna, ble det valgt en velbrukt hustype i sveitserstil fra Ransfjordbanen, den såkalte Hvalstadtypen. Denne lille bygningen var billig, og ble nok valgt for å spare penger. Hovedbygget var en laftet og bordkledt tømmerbygning, med tegltak. I første etasje var det venterom og kontor. I det største lave sidebygget var det godshus og oljerom. I oljerommet ble det oppbevart parafin for lykter og signallamper. I det andre lave sidebygget var det telegrafkontor. I andre etasje var det soverom, og i kjelleren var det kullager.

Bilde-6
Hinna stasjon. Bildet er udatert. (Foto: Privat)
Bilde-7
Første og andre etasje Hinna stasjon (Statsarkivet, Stavanger)

Ny stasjonsbygning

Da Jærbanen ble omlagt til normalspor, ble det det også gjennomført en del traséendringer. Størrelsen og beliggenheten i forhold til det nye sporet, gjorde at en del av de gamle stasjonene ble uhensiktsmessige. Rett etter 2. verdenskrig startet man planleggingen av nye ekspedisjonslokaler ved Hinna stasjon. Før det kunne bygges, måtte det legges nye spor og de gamle og slitte sporene, som lå der bygget skulle stå, måtte fjernes. Det nye bygget ble reist på østsida av den gamle ekspedisjonsbygningen. Bygningen ble tatt i bruk i 1947.

Det flotte gamle stasjonsbygget fra 1878 ble flyttet til ny grunnmur i 1950. Det ble brukt som bolig for banemester Lorents Tornes. Bygget er nå revet, og på området der bygget stod er det i dag en lekeplass.

Automatisering og nedlegging

Det var 7 ansatte på det meste. Det var en stasjonsmester, 2 telegrafister og 4 betjenter, fordelt på 2 skift. Stasjonen var betjent fra tidlig morgen, til sen kveld.

På 1950-tallet ble det store omveltninger i driften av Jærbanen. Det ble startet bygging av automatiske sikringsanlegg på stasjonene. Når slike anlegg var installert, kunne en stille alle sporveksler ved hjelp av et stillverk inne i stasjonsbygningen. Disse anleggene var et stort framskritt rent sikkerhetsmessig, og det var veldig arbeidsbesparende. Nå kunne en person ta alle togkryssinger alene. Tidligere var man avhengig av å ha med seg minst en person til å betjene sporvekslene ved kryssing. Fra 5. mai 1952 tok Forus, Hinna og Mariro i bruk nye automatiske sikringsanlegg, som en del av et prøveprosjekt. På disse stasjonene kunne en velge mellom styring fra stasjonen eller fjernstyring fra Stavanger ved hjelp av en hendel. 20. mars 1964 var fjernstyring mellom Stavanger og Sandnes godkjent for drift. Det var dermed mulig å ha ubetjente stasjoner. Dette var, sammen med Ofotbanen, de første banene som ble automatisert her i landet. Privatbilen ble mer og mer vanlig utover på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Bilrasjoneringsordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget. Dette førte til nedgang i antall reisende på Jærbanen. Begge disse faktorer førte til at mange stasjoner og holdeplasser ble nedlagt. Hinna stasjon ble ubetjent fra 1. mai 1964 og nedlagt i 1965. Fra 1965 er det kun sporadiske stopp ved stasjonen.

P1070257
Hinna Stasjon, 2014. (Foto: Jostein Jåtten)
Kategorier
Ukategorisert

Årstall-liste for Hinna Bydel

Utarbeidd av Birger Lindanger

1853: Hindal, hovudbygg

1861: Jåttå eldreforening     (NMS)

1871: Bernhard Hinna (1871 – 1951)

1875: Bedehuset Betlehem 1875, sidan Norsk Folkemuseum.

bilde-1
Hinna stasjon

1878: Hinna stasjon. Fram til ca. 1920 lite trafikk. Nytt stasjonsbygg i 1947.  Jærbanen 1878, stasjonar på Mariero (1881), Lyngnes (1957), Vaulen   (1918-65), Hinna ( 1878 – 1965), Forus (1904) og Gausel (1904).

Ca. 1880 – 1910: Jaatuns hevdalag

1882: Jåttå Ungdomslag 10. januar 1882 – 1965. Møta fyrst på Betlehem. Fram til 2. verdskrigen størst i Rogaland.

1886: Jåtten og Hinna Indremisjon

1888: Hetland kommunegård

1890: Thomsenhuset, Gausel

1891: Postopneri i stasjonsbygget.

1892: Smia på Hinna, Andreas Kluge.

1893: Ungdomshuset Idun. 1950 – 60 mest brukt av Hinna idrettslag. I 1960 overlatt til Sanitetsforeningen.

1897: Hinna Sanitetsforening: Den eldste i Rogaland

1898: Jåtten skole, utvida 1920

1898: Jåtun Landbrukslag

1899: Hinna og Jåtten Søndagsskole

1904: Jåtten forbruksforening, eige bakeri. Nybygg i 1914. 1978 «Prix»

1905: Murmester Asbjørn Ellingsen kjøpte opp grunn på Vaulen. Sommarbustad.

1906: Villa Vannvid, Nedre Vaulen

1908-12, uttapping av Stokkavatnet

1910: Hinna Kinamisjonsforening

1912-65: Statens forsøksgård, Forus

1914: Clementsens jernstøperi, frå 1920-åra bilverkstad, Jåttå

1915: NSBs verkstad til Vaulen i 1915. NSB kjøpte opp Nedre Vaulen til arbeidarane. Verkstaten flytta i 1957 til Kvalaberg.

1915: Hinna Postopneri (fyrst på stasjonen)

1915: «Kinahuset», rive i 1975

1915 – 1968: Jåtun Fellessalg

1916:  Hinna: Hytteby til ca. 1912, sidan villaby: byfolka tok til å bu her året    rundt. 1916: Etableringa av Hinna villaby, ca. 120 dekar v/murmeister Asbjørn Ellingsen. Byfolka tog toget ut til hyttene sine.

1916, 3/5: Den tyske zeppelinaren

Zeppeliner
Den tyske Zeppelineren

1916: Skomakar Tønnesen, Skomakar Jensen, Skomakar Espedal

1916: Hinna kvinnelag, av NLM.

1916: Svein Buggelands kolonial

1917: Hinna Turn og Idrettslag: Karl Opsal, Guttorm Edland og Jakob J. Jåthun

1917: Hinna Fotball 1917

1918: Statens kornmagasin, Forus

1918: Alfred Paulsen A/S: mekanisk verkstad

1919: Frue Gamlehjem

Ca. 1920: Frue meieris melkeutsalg, Hinnakrossen

1920: Forus travbane

1920 – 1972:Vaulen kolonial

1922:  Frue meieris mjølkemottak og utsal er nemnd dette året

1922: Lava Edland kafe, «Lava i Krogjen»,  sidan slakter Holgersen. Vaks opp frå 1900 og utover.

1925: Vågatun: Margit Ryggs kafe frå 1932

1927: Folkvang, Godeset

1929: Otto Gjøvåg m/bensinstasjon, så Ormøys kolonial (ca, 1962), så røyrleggar Osvald Sivertsen.

Januar 1930: Hinna telefonsentral, den fjerde automatstasjonen i landet.

1930: Hjalmar Løvdahls Kolonial, Forus

1930 – 1961: Lindbergs landhandel, Kristianlyst,

1930: Hinna Guttespeidere

1931: Hinna jentespeidere

1932: E.T. Giljes Smijernverksted

E.T. Gilje
E.T. Giljes smijernsverksted

1934: Endre Skadbergs drosjegarasje

1934: Hustoft, sidan Østensens kolonialbutikk , sidan Hinnaklinikken.

1935 – 1940: Forus Sportskafe

1935 – 1988: Gausel poståpneri

1936: Vaulen badeplass opna

1936 – 1960: Østensens kolonial, Hinna

1937: Holgersens Kjøtt- og Delikatesseforretning, Hinnakrossen

1937: Kafe Granly

1937: Sanitetsforeningen bygde badstubad.

1937: Rogaland Strømpefabrikk & Veveri, Midthallet

1938: Vaulen kolonial

1938, mai: NSB stilte eigedommen på Vaulen til rådvelde for Stavanger Friluftsråd.

Hinna Sanitets
Hinna Sanitetsforenings folkebad

1938: Vaulen idrettslag

1939 – 2005: Hinna Guttelag

1940 – 1947: Hinna Skifabrikk, sidan Hinna Trevarefabrikk, så slaktar Helgesen.

1940: Hinna musikklag

1942: Skadberg og Birkelands kolonial

1942: Kilane kolonial, Harholen, Vaulen

1943: Kommandosentral i Jåttånuten

1945: Pettersens kjøttforretning, Gamleveien

1945: Eikås hjemmebakeri, Vaulen

1945: Kvinnehandball

1946: Hinna Trelast, 10 ansatte

1946: «Trekanten», Vaulen, kjøpmann Nils Eide.

1946: Ringen spesialkonditori, Trekanten, Vaulen

1946: Rogaland Karosserifabrikk, Mariero, tyskerbrakke frå 1946. Frå 1954 Mariero karosserifabrikk. 19 arbeidsplassar.

1947: Nytt stasjonsbygg, Hinna

1948 – 2012: Forus Kolonial- og Fetevareforretning

1948: Hinna songlag

1949: Jåtten skolekorps

1951: Kafe Granly.

1953: Brun-Henriksens kolonial, Gamleveien/Auklendsbakken

1953: Fosse & Meling kolonial, Trekanten

1953: Birger Svendsens kjøtt- og pølseforretning, Trekanten

1953: Fosses fiskebutikk, Trekanten

1953: Heimsta delikatesse- og tesalong

1955: Gausel kolonial

1956: Hetland høgre skule

1956: Hinna Idrettspark

1957-1992: Lyngnes stasjon

1959: Vaulen snarkjøp

1959: Helgø snarkjøp, Mariero

1960: Vaulen skole.

1960 – 97: Nygårds kolonial, Hinna

1961 – 67: Eventyrskogen ved Gamlevegen.

1967: Hinna kyrkje

1971: Arbeida starta i Jåttåvågen med lagertanken.

1975: Fredheim

1982: Birkelands Mathus

1984: Gausel naturreservat

1994: NATO til Jåttånuten

1995: Anleggsperioden i Jåttåvågen slutt i 1995.

2004: Hinna Park: starta arbeida

2004: Stadionparken